facebook_pixel

Hvordan bind og tamponger skader miljøet

I Norge bruker kvinner ca. 11 000 engangsprodukter i livet, og tamponger, bind og truseinnlegg genererer flere hundre tusen tonn avfall i året – og mye av dette er plastikk. Har du noen sinne tenkt over hvilken påvirkning engangsprodukter kan ha på miljøet?

Kanskje du har sett nylige nyhetssaker med tema som at mikroplast er spredt på hele den norske havbunnen eller at rundt 80 prosent av plasten vi finner i havet, har sitt opphav på land, og det blir verre for hvert år. I en rapport fra Naturvernsforbundet kommer det frem at at i 2002 ble det produsert nær 500 000 tonn plastavfall i Norge. Det utgjør en økning på over 50 prosent siden 1986.

Bind kan inneholde opptil 90 % plast, og hver eneste tampong er pakket inn i plast, i tillegg til at både bind og tamponger er pakket inn i flere omganger med plastemballasje. Dette genererer avfall som ender opp på søppeldynga, eller enda verre – i havet.  Langs den britiske kystlinjen fant de, under en opprydding i 2010, 23 bind og 9 tampongapplikatorer per kilometer.

Det er to miljøbelastende deler av syklusen til engangsprodukter – produksjonsfasen og avfallsbehandlingen.

Produksjon av engangsprodukter

En studie av livssyklusen til tamponger utført av Royal Institute of Technology i Stockholm viser at den største innvirkningen på global oppvarming, skyldes behandlingen av LDPE (termoplastisk kunststoff), hvor produksjonen krever store mengder energi generert av fossilt brennstoff. Polyeten er den typen plast det fremstilles mest av på verdensbasis, og LDPE er er polyeten med lav tetthet, typisk brukt til å produsere plastposer, sjampoflasker, leketøy og emballasje. LDPE brukes også i tampongapplikatorer og plasten i et bind. Altså bidrar disse moderne sanitetsproduktene til betydelig skade på miljøet allerede før de når forbrukeren!

Den samme studien viser at tamponger i seg selv er mer miljøvennlige enn bind, i og med at de inneholder mest bomull, og et bind inneholder mye mer plastikk. Dette er kun hvis man ser bort i fra at tamponger er individuelt innpakket i plastikk og at mange tamponger har plastapplikatorer.

Ikke-organiske hygieneprodukter er laget av bomull som sprøytes med kjemiske plantevernmidler, som ødelegger biologisk mangfold og som potensielt kan forårsake dødelig pesticidforgiftning hos bomullsarbeidere.

plastic bags and waste

Engangsprodukter som avfall

Problemet med plastavfall er at det er lite nedbrytbart .15 tonn plast havner i havet hvert eneste minutt, og forskjellige kilder foreslår at plastikk tar 500-800 år å bryte ned. Sannheten er at plastikk aldri blir helt borte når det havner i naturen og havet. Det smuldrer opp og blir til slutt til mikroplast, som ikke bare er omtrent umulig å fjerne, men som også til slutt ender i vår egen matkjede.

Det er ikke bare direkte skadelig for dyr og mennesker, det er også bortkastede ressurser. I Norge har vi hatt høy gjenvinningsprosent av plast de siste årene, men på verdensbasis blir bare 14 prosent av plastemballasje samlet inn for gjenbruk. Plast kan brukes på nytt hvis det havner på riktig sted. Plast som resirkuleres kan erstatte uttak av ny råvare, og på den måten bidra til mer bærekraftig ressursbruk og reduserte utslipp av miljøgifter og klimagass (Naturvernforbundet)

Bærekraftige alternativer

Tøybind og menskopp er mer bærekraftig enn å bruke engangsprodukter som bind, tamponger og truseinnlegg.
CleanCup menskopp er gjenbrukbar, og med riktig vedlikehold kan den vare i 10 år.

Kjøp menskopp

Noen tørre fakta

Jeg har inkludert en del linker i teksten, dette er kildene jeg har brukt, og jeg håper at de som er engasjerte vil klikke seg inn på disse for å lese mer!